Min personlige favoritt er denne bloggen. Julia, med sitt platinablonde hår og tillitsvekkende blikk, loser oss gjennom de viktige sakene, som sminke, de kuleste bootsa for kidsa, og ikke minst, hun gleder oss med innblikk i sitt hektiske liv bestående av to veskehunder, en (intetanende?) kjæreste og hennes personlige syn på mat, teknologi og samferdsel (ttttoooooog!) Og, ikke minst – hun henstiller motesultne likemenn til å handle på H&M, fremfor å ønske seg Prada. Hun er dessuten storsinnet nok til å dele 100-vis av bilder med oss lesere, der hun ikler seg rimelige klær. Det gir henne en ekstra dimensjon av både cred og innlevelse. Hun tar oss med i sin triste del av verden, og spanderer sågar et helt blogginnlegg på avdøde Regine. Heldigvis kom hun seg over det, og fortsatte raskt sin posting av nye, rimelige klær og kule sko man har råd til. Det er ingenting som går Julia hus forbi.

Og hun nevner ikke Tiger Woods med ett ord.

Norsk presse har fått tillatelse til å stille ETT spørsmål. Hva blir det? Regner med at “Hva føler du nå” utgår. “How do you like the fjords and the mountains” føles også litt unødig. Han ser jo ikke fjella, det står for mange sortkledde Secret Service-folk i veien. Og aller fremst står Jagland – den eneste som har flere enn én setning i bagasjen når han blir utfordret til å snakke om utnevnelsen av Barack Obama var rett. For hovedpersonen selv har ikke peiling på hvorfor han må avbryte et travelt arbeidsdøgn for å reise til en hovedstad som fremstår like kaotisk som markedsgata i Baghdad på en lørdag. Der har de ikke sveiset igjen kumlokk eller forseglet sidegatene heller.

Obama stanser promillekontroller, lokale flyplassaktiviteter og alt ordinært politiarbeid. Han får røsket opp i alt som kan krype og gå av mistenksom adferd i Tigerstaden. Ankommer han Oslo i sitt eget helikopter?  I beist?  Han kommer i alle fall ikke med toget eller trikken. Selv om kanskje nettopp han kunne ordna så NSB og Oslo Sporveier hadde fulgt rutetabellen denne ene dagen. Dette er på ingen måte en ordinær dag. Og som Aftenposten melder, dagen før Obama setter sine mektige føtter på norsk jord -  “Jagland spaserer rolig nedover Karl Johan”.  Heldigvis. Så får miljøpolitikk, krig, fred og religion å sånn snakkes om i andre sammenhenger. Man kan jo ikke ødelegge et så viktig besøk med pjatt.

Sitat: ” Hvis jeg er heldig får jeg vel et glimt av bakhodet hans, men jeg vil ikke ha for store forventninger”.
Camilla (19) som reiste fra Hamar til Oslo. (vg.no)

Noen greide å  fjerne paprikaen  på nevnte pizza.  At ikke resten av pizza’n er borte skyldes helt sikkert at ikke Facebook-gruppa var stor nok. Fattigdom, Fremskrittspartiet, NRK-lisensen, og nettsteder som  utleverer opplysninger  av uvisst opphav, eksisterer fortsatt, til tross for et ekstremt engasjement. På Facebook. Til tross for at folk daglig, i hopetall, lar seg rive med – Det inviteres, engasjeres og opprøres. Det hyles ut i stadig nye grupper. Med versaler og overdreven bruk av utropstegn proklamerer folket at vold mot kvinner, overgrep mot barn og narkomane som tigger, DET vil vi ikke ha (!!!). Og  tannlegen skal være gratis.  I det minste skal NAV betale de fleste av rotfyllingene. Det skulle bare mangle. Det har flere enn 130.000 mennesker sagt. På Facebook.

Hvis du, som jeg, ikke så lett lar deg rive med, så fins det råd mot vår totale mangel på medfølelse og empati. Juleblomster,  best-friend-forever-bamser  og  lykkebringende dikt  skrevet i sukrede røde hjerter vil enten du ønsker det eller ei, gjøre deg bedre rustet til å engasjere deg. Det er først når man innser viktigheten av disse symbolske gavene som flyr gjennom cyberspace, at man virkelig innser at det nytter. At ved å trykke på en join-knapp kan man endre verden slik vi kjenner den. At det er her den egentlige politikken for en ny kurs skal begynne. Så får Obama drive med sitt, og den norske regjering får flytte papir hvor de vil. Vi vet bedre, for vi gjør innsatsen der den virkelig har gjennomslagskraft.

På Facebook.

Daglig er papiraviser, etermedier, nettaviser, blogger og politiske ytringer fylt med lite gjennomtenkte ord og vendinger. Snart er medieverden overtatt av deg, og av meg. Vi leser mindre og ytrer mer og mer. Vi hører mindre på andre, og mer og mer på oss selv. For vi vet jo best. Ikke de andre. Og det skal hele verden jaggu få greie på!

Denne bloggen er intet unntak fra den trenden.

Mitt lille hjørne av verdensveven er kun egnet for å redusere antall sprengte blodkarr i egen tinning. Fordi jeg daglig opplever ting som fyller hodet mitt med en følelse av at verden ikke går framover. At noen tanker bør tenkes flere ganger, og redigeres i eget hode før den omsettes i ord, og før ordene munner ut i handling. For frustrert er det fortsatt tillatt å bli – heldigvis.

JEG blir det av dumskap, av intoleranse, jantelov-rytteri og navlebeskuende besserwissere. Og av folk som ikke går i takt, men krever at andre gjør det. Det bør absolutt ligge til rette for opptil flere innlegg sett herfra.