Herfra

Det var såpass flau lesning at jeg vil foreslå at den ellers eminente møteplassen i Oslo, Dattera til Hagen, bør vurdere å bytte navn. For det er nettopp henne dette handler om. En kvinne, som i følge seg selv og sin far, ble lurt.  Av en mann som ville være kvinne. Som Er kvinne. I hjertet. Eller som kanskje er seg selv fullt og helt? Alle sliter med å finne seg sjæl. Som regel finner man seg sjæl, og blir godtatt uten protest. Hvis man skulle være så uheldig midt i lykken over å ha funnet seg selv, at den man fant ikke ligner på naboen, er man ille ute. I hvert fall hvis man ikke forteller det til alle – alle på en gang!

Å finne ut at man ikke ligner på naboen utløser et helt sett med utfordringer og problemer, kanskje i mange år. Utfordringer Carl eller Co aldri har vært i nærheten av å kjenne på kroppen. De er jo for folk flest. Men ikke alle. Ikke deg.

Hva former barn? Klær? Hvordan man ser ut? Jeg tror ikke det.

Barns opplevelse av verden, at de utvikles til trygge og tolerante individer, formes av foreldrenes syn på verden. Deres verdigrunnlag og holdninger overfor andre mennesker overføres til barna. Tolerante og vidsynte foreldre, får tolerante og vidsynte barn.

“Transpersoner skylder dem rundt seg å fortelle om legningen sin med en gang. Datteren min ble lurt”, sa Carl. Carl mener at “noen av transpersonene bevisst bedrar sine omgivelser”. Og at samfunnet, og særlig dem han kjenner, fortjener å få vite. De skal fram i lyset, og behandles deretter. Som annerledes. Mann i kvinneklær! Uuuææ! Og han SA det ikke engang, før han sto der med rouge og kjole.

Hva skal naboen si? Hva skal jeg gjøre nå, når jeg har fått noe jeg ikke forstår i fanget? Jo, nå vet jeg – jeg skal fordømme det. For det er ikke normalt.

Frykt. Fordommer. Ikke vær deg selv. Vær normal. Vær som oss. Vær en sau.

Det er ingen hemmelighet at jeg svever i en helt annen politisk sfære enn Fremskrittspartiet.

I mitt hode svømmer freppere rundt i tjæresand. Og gang på gang, oppslag etter oppslag, gir meg følelsen av at jeg har rett. Det er ingen som ikke vil ha lavere skatt. Noen av oss skjønner bare at lavere skatt går på bekostning av andre goder. Det blir mindre penger til andre ting.

At man er uenig om hvordan et land skal styres er en god ting. Det skaper debatt. Og ofte fører det til at man kan enes om en gylden middelvei. Provokasjon har også sin misjon. Det lager liv og røre. Intoleranse, og fordømming av ting man ikke forstår er ikke provokasjon. Det skaper ikke debatt. Det vitner bare om at et eller annet sted har man gått glipp av en viktig del av det å være menneske. Å godta at ikke alle er som en selv. Og at verden går videre, selv om man har kjole og skjeggstubb. Samtidig.