Hver eneste dag blir jeg invitert til å endre verden. Så langt har mitt slappe bidrag strukket seg til et forsøk på å presse fram en Grandiosa uten bunn og fyll. Jeg kan fortsatt ikke se den i min faste Kiwi-butikk. Gruppen hadde så vidt jeg husker flere tusen medlemmer. Lytter ikke Kiwi til kundene sine? Kiwi-sjef Per-Erik Burud er ikke på Facebook. Det er nok derfor ingenting har skjedd.
Noen greide å fjerne paprikaen på nevnte pizza. At ikke resten av pizza’n er borte skyldes helt sikkert at ikke Facebook-gruppa var stor nok. Fattigdom, Fremskrittspartiet, NRK-lisensen, og nettsteder som utleverer opplysninger av uvisst opphav, eksisterer fortsatt, til tross for et ekstremt engasjement. På Facebook. Til tross for at folk daglig, i hopetall, lar seg rive med – Det inviteres, engasjeres og opprøres. Det hyles ut i stadig nye grupper. Med versaler og overdreven bruk av utropstegn proklamerer folket at vold mot kvinner, overgrep mot barn og narkomane som tigger, DET vil vi ikke ha (!!!). Og tannlegen skal være gratis. I det minste skal NAV betale de fleste av rotfyllingene. Det skulle bare mangle. Det har flere enn 130.000 mennesker sagt. På Facebook.
Hvis du, som jeg, ikke så lett lar deg rive med, så fins det råd mot vår totale mangel på medfølelse og empati. Juleblomster, best-friend-forever-bamser og lykkebringende dikt skrevet i sukrede røde hjerter vil enten du ønsker det eller ei, gjøre deg bedre rustet til å engasjere deg. Det er først når man innser viktigheten av disse symbolske gavene som flyr gjennom cyberspace, at man virkelig innser at det nytter. At ved å trykke på en join-knapp kan man endre verden slik vi kjenner den. At det er her den egentlige politikken for en ny kurs skal begynne. Så får Obama drive med sitt, og den norske regjering får flytte papir hvor de vil. Vi vet bedre, for vi gjør innsatsen der den virkelig har gjennomslagskraft.
På Facebook.
Her må det da være på sin plass og skrive et lite “hurra!” for et godt innlegg, og et veldig godt poeng.
Kommentar av Storm — 09/12/2009 @ 12:26